Fra 1. januar 2030 blir det forbudt å bruke fossile brensler til indirekte fyring i deler av norsk industri. Forskriften er nå vedtatt, og om lag 300 norske industrivirksomheter er anslått å bli berørt. Tre år går fort når nye energiløsninger skal kartlegges, besluttes, prosjekteres, finansieres og settes i drift.  

Klima- og miljødepartementet vedtok 7. oktober 2026 forskriften om forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industrien. Forbudet gjelder fra 1. januar 2030 for virksomheter som omfattes av forskriften og som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem. Blant bransjene som berøres er næringsmiddelindustri, fiskeindustri, produksjon av dyrefôr, samt papir- og masseindustri. Avfallsforbrenning omfattes ikke. 

Regjeringen arbeider også med et tilsvarende forslag om forbud mot fossile brensler i kvotepliktig industri fra 2033. 

Les Miljødirektoratets informasjon om forbudet

Hva er indirekte fyring?

Indirekte fyring innebærer at olje, gass eller annet brensel forbrennes i en egen enhet og varmen overføres via et varmemedium til industriprosessen. Et typisk eksempel er en olje- eller gasskjel som produserer damp til en prosess. 
Det innebærer at det ikke er tilstrekkelig å se på hvor mye olje eller gass virksomheten bruker. Man må forstå hvordan energien faktisk brukes i prosessen.

For virksomheter med flere varme- og dampsystemer bør første skritt derfor være å kartlegge hvilke installasjoner og energibrukere som omfattes.

Ikke start med å velge ny kjel

Når fossil varmeproduksjon skal bort, kan den umiddelbare løsningen være å erstatte eksisterende gass- eller oljekjel med tilsvarende elektrisk kjelkapasitet.

Det er ikke nødvendigvis den beste løsningen.

Hos Norsk Energi mener vi at 2030-forbudet først og fremst bør behandles som et energioptimaliseringsprosjekt, ikke som et kjelbytteprosjekt.

Før ny varmeproduksjon dimensjoneres bør virksomheten finne svar på:

• Hvor mye varme trenger prosessene egentlig?
• Hvilke prosesser trenger faktisk damp?
• Kan varmtvann på lavere temperatur erstatte damp hos enkelte forbrukere?
• Hvor kan varmebehovet reduseres?
• Hvor finnes tilgjengelig overskuddsvarme?
• Kan denne varmen løftes til riktig temperaturnivå med varmepumper?
• Hvor stort blir det resterende behovet for elektrisk varme?
• Har strømnettet kapasitet til den valgte løsningen?

En eksisterende fossil kjel på 5 MW betyr ikke nødvendigvis at virksomheten trenger en ny elkjel på 5 MW.

Det kan være betydelig mer interessant å redusere varmebehovet og bruke tilgjengelig overskuddsvarme før den resterende varmeproduksjonen elektrifiseres.

Optimaliser før du elektrifiserer.

Damp er ikke alltid nødvendig

Mange industrielle energisystemer har utviklet seg over lang tid. Prosesser kan bruke damp fordi dampen allerede er tilgjengelig og det historisk har vært overskuddskapasitet i kjelanlegget – ikke nødvendigvis fordi prosessen krever damptemperatur. Dette bør utfordres når energisystemet uansett skal bygges om.

Dersom eksempelvis vaskevann eller andre varmebehov kan dekkes med varmtvann ved lavere temperatur, kan det åpne for langt bedre utnyttelse av overskuddsvarme og industrielle varmepumper. Det gjør temperaturnivået hos hver enkelt varmebruker til en viktig del av kartleggingen. Målet bør være å bruke høytemperaturenergi der prosessen faktisk trenger den, og ikke produsere damp for deretter å redusere temperaturen til et behov som kunne vært dekket mer effektivt.

Vi ser på hele energisystemet

Alternative løsninger som myndighetene trekker frem inkluderer blant annet elektriske kjeler, industrielle varmepumper, utnyttelse av overskuddsenergi og fast biobrensel. Enova har støtteordninger som regjeringen beskriver som relevante for de fleste virksomhetene som blir påvirket av forbudet. 

Riktig løsning kan imidlertid være en kombinasjon av tiltak, for eksempel:
energieffektivisering → varmegjenvinning → varmepumpe → elkjel for resterende behov og spisslast

I andre virksomheter kan elektrisk termisk olje, dampkompresjon/MVR, fjernvarme, biobrensel eller alternative løsninger være aktuelle.
Hva som er riktig avhenger blant annet av prosessenes temperaturnivå, lastprofiler, tilgjengelig overskuddsvarme, elektrisk effekt, energipriser og krav til forsyningssikkerhet.

Nettkapasitet bør avklares tidlig

Elektrifisering av industrielle varmeprosesser kan innebære betydelig nytt effektbehov.

Regjeringen opplyser at virksomheter kan søke om unntak i tilfeller der det ikke er tilstrekkelig kapasitet i strømnettet, eller der forbudet vil føre til svært høye kostnader. Samtidig forventer regjeringen at kraftsystemet skal kunne håndtere den økte elektrisitetsbruken som følger av forbudet. 

Dette er nok en grunn til å optimalisere før man elektrifiserer. Redusert varmebehov og bruk av varmepumper kan også redusere behovet for ny elektrisk effekt.

Nettkapasitet bør derfor vurderes parallelt med teknologivalget, ikke etter at ny varmeproduksjon er ferdig dimensjonert.

Norsk Energi kan følge prosjektet hele veien

Det som skiller et godt beslutningsgrunnlag fra en ren teknologisammenligning, er forståelsen av sammenhengen mellom industriprosessen, termisk energi, elektrisk effekt og gjennomføringen av prosjektet.

Norsk Energi har spesialkompetanse på termiske energisystemer. 

Vi kan blant annet bistå med:

1. Avklaring av virksomheten og energisystemet
   Kartlegging av fossile energibærere, kjeler, damp, varmtvann, hetvann, termisk olje og relevante prosesser.
2. Energi- og effektkartlegging
   Hvor brukes energien, når oppstår effekttoppene og hvilke temperaturer trenger prosessene faktisk?
3. Damp- og prosessoptimalisering
   Avklare hvilke brukere som faktisk trenger damp, og hvor varmtvann eller lavere temperatur kan benyttes.
4. Varmeintegrasjon og industrielle varmepumper
   Kartlegge overskuddsvarme og finne hvor den kan løftes og brukes internt.
5. Teknologivalg og økonomi
   Sammenligne relevante konsepter og kombinasjoner av tiltak.
6. Elektrisk effekt og nettkapasitet
   Bestemme effektbehovet etter optimalisering og etablere nødvendig grunnlag for dialog med nettselskapet.
7. Støtteordninger
   Vurdere aktuelle støtteordninger og bistå med nødvendig teknisk beslutningsgrunnlag og søknadsarbeid.
8. Forprosjektering og gjennomføring
   Videreutvikle det valgte konseptet videre gjennom prosjektering, anskaffelse, installasjon og idriftsettelse.

Tre år går fort i et industriprosjekt

Fristen er 1. januar 2030. [regjeringen.no], [miljodirektoratet.no]

For virksomheter som må gjennom energikartlegging, målinger, konseptvalg, nettilknytning, støtteavklaringer, investeringsbeslutning, prosjektering, anskaffelse og installasjon før produksjonsanlegget kan settes i drift, er det gode grunner til å starte arbeidet tidlig.

Særlig nettkapasitet og større ombygginger kan påvirke hvilken løsning som faktisk lar seg gjennomføre.
Start derfor med å finne den riktige løsningen, ikke bare den raskeste erstatningen for dagens kjel.

Er din virksomhet omfattet?

Norsk Energi kan bistå med en innledende vurdering av dagens energisystem og hvilke deler av virksomheten som bør undersøkes nærmere i forbindelse med 2030-forbudet.
Derfra kan vi følge prosjektet hele veien fra kartlegging og energioptimalisering til en ferdig fossilfri energiløsning i drift.

Lenker

• Miljødirektoratet: Forbud mot fossil fyring for industri [miljodirektoratet.no]
• Regjeringen: Fossile brensler til indirekte fyring blir forbudt [regjeringen.no]
• Miljødirektoratet: Konvertering fra fossil fyring i industrien [miljodirektoratet.no]
• Enova: Bedrift/Industri [enova.no]

Norsk Energis energi- og miljøpris (EMIL-prisen) for 2026 er tildelt Drammen Fjernvarme AS for sin satsing med å bli leverandør av varme og kjøling til nye Drammen sykehus – både med normal fjernvarmeleveranse, men også levering av varme og kjøling i nøddrift basert på fornybare kilder.

Årets EMIL-pris tildeles Drammen Fjernvarme AS. De har etablert en ny moderne energisentral for produksjon av varme og kjøling til blant annet nye Drammen sykehus med Drammensfjorden som energikilde. Dette er et godt eksempel på klima- og miljøvennlig produksjon av energi, der man utnytter tilgjengelig omgivelsesvarme fra sjøen til å dekke blant annet sykehuset varme og kjølebehov.

Det var ikke gitt at Nye Drammen sykehus ville basere seg på ekstern leveranse av varme og kjøling som er en kritisk funksjon for drift av sykehuset. Norsk Energi vil berømme både Sykehusbygg HF og Drammen Fjernvarme AS for sitt arbeid med å komme frem til en avtale. Vi mener dette er et godt eksempel til etterfølgelse. Sykehuset kan fokusere på sine primæroppgaver og ikke drifte et avansert energianlegg, men overlate dette til en profesjonell aktør som har dette som sin primæroppgave.

I tillegg til normal varme- og kjøleleveranse er også Drammen Fjernvarme ansvarlig for nøddrift av varme og kjøling, og deler av den nye  energisentralen kan fungere som øydrift uten tilkobling til strømnettet.

Norsk Energi, som er et kompetansemiljø innen termisk energi, er svært takknemlig for å kunne bidra med sin kompetanse med prosjektering av produksjonsanlegg for varme og kjøling ved bruk av varmepumper.

Om EMIL-prisen:
EMIL-prisen (energi- og miljøprisen), deles ut årlig av Norsk Energi til en bedrift, person eller institusjon som kan vise til positive energi- og miljøverntiltak ved utvinning, konvertering, transport, utnyttelse, innsparing eller gjenvinning av energi. EMIL-prisen blir i år delt ut for 44. gang.

Spørsmål i forbindelse med pristildelingen kan rettes til: 
Adm. direktør, Jon Tveiten, Norsk Energi, tlf. 91 32 42 17. 

Tidligere vinner av EMIL-prisen finnes på www.energi.no/emil-prisen 

Norsk Energi arrangerer grunnleggende kurs i eksplosjonsvern (ATEX-kurs) 15. oktober. 
Kurset gir en praktisk innføring i hvordan arbeid kan utføres trygt i eksplosjonsfarlige områder.

Bakgrunnen er krav i regelverket om at ansatte som arbeider i områder med eksplosjonsfare skal ha tilstrekkelig opplæring.

Deltakerne får blant annet innsikt i eksplosjonsteori, soneklassifisering, tennkilder, risikovurdering og krav til utstyr og skilting i Ex-områder.

Kurset retter seg mot ledere, driftsoperatører og vedlikeholdspersonell, og gjennomføres som fysisk samling hos Norsk Energi på Skøyen.

Du er velkommen til å melde deg på kurset via denne lenken.

Norsk Energi avholder generalforsamling, årsmøte og miniseminar torsdag 18. juni på Nationaltheatret Konferansesenter, Haakon VIIs gate 9, Oslo. Konferansesal Nordkapp.

Generalforsamlingen er kun åpen for medlemmer, men miniseminar og årsmøte er åpent for alle.
Årets EMIL-pris (energi-og miljøpris) vil bli delt ut under årsmøtet. 

Overordnet program for dagen:

10.00–12.00 Miniseminar energikartlegging

12.00–12.15 Registrering generalforsamling

12.15–12.30 Generalforsamling (kun for medlemmer)

12.30–13.00 Lunsj

13.00–16.15 Årsmøte med energifaglige innlegg, Utdeling av EMIL-prisen (Norsk Energis energi- og miljøpris)

16.15–21.00 Båttur og middag (avgang fra Rådhusbrygge 1, nærmest Akershus Festning)

PÅMELDING
Påmelding til årsmøtet og miniseminaret er utløpt. Dersom du likevel ønsker å delta, ber vi deg kontakte oss per e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

NB:  Arrangementet er gratis for inntil 4 deltakere fra hver medlemsbedrift. Deltakere utover dette og deltakere fra ikke-medlemsbedrifter betaler kr 500,– per pers inkl. lunsj og middag.  

Eventuelle spørsmål kan rettes til HR-rådgiver per e-post; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Vi håper mange har anledning til å komme, og ser frem til en innholdsrik og spennende dag. 
Velkommen til alle våre medlemmer og kunder!

På generalforsamlingen i Norsk Energi 18. juni ble tre styremedlemmer og et nytt varamedlem valgt. De ansatte hadde gjenvalgt Gunn Helen Nylund som styrerepresentant.

Norsk Energis energi- og miljøpris (EMIL-prisen) for 2025 ble den 18. juni tildelt Hafslund Celsio AS for deres vilje til å investere og bygge et CO₂-fangstanlegg ved deres avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud. Anlegget vil fange 350 000 tonn CO₂ årlig og redusere klimagassutslippene i Oslo med nesten 20 %. Spesielt fremheves viljen til å tenke langsiktig og eierens evne til å skaffe kapital til prosjektet i en tid der rammevilkårene for fjernvarmebransjen er krevende.

Norsk Energi sin årsrapport for 2024 foreligger. Der kan du blant annet finne styrets årsberetning og årsregnskapet, samt en presentasjon av noen av prosjektene vi har jobbet med gjennom året.

Norsk Energi har siden 2019 hatt rammeavtale med Statkraft Varme, og fikk nylig fornyet tillit med ny rammeavtale innen våre kjerneområder. 

Norsk Energi sitt årsmøte den 18. juni utvides i år med et gratis miniseminar om energikartlegging. Du er velkommen til å delta på hele eller deler av programmet denne dagen.

Nå foreligger det ny utgave av tidsskriftet Norsk Energi (nr 2-2025). Det foregår mange interessante prosjekter for tiden innen karbonfangst og -lagring (CCS), og Norsk Energi er involvert i flere. Derfor har vi valgt å lage dette tema-nummeret om CCS.