Sol
Solenergi utnyttes primært på to måter; enten i solceller (PV) for strømproduksjon eller som termisk opptak av solinnstråling i solfangere. I termiske energianlegg benyttes solfangere til å produsere varme. Solfangeranlegg må vurderes utifra flere parametere, deriblant optimal størrelse og behov for areal, hellings vinkel, type plan eller vakuumrør, trykksatt eller trykkløst system. Solinnstrålingen må kartlegges for å dimensjonere solfangeranlegget korrekt. I tillegg må tilgjengelig areal for plassering tas i betraktning.
Solfangeranlegget må inkluderes i den totale vurdering av optimal effektinstallasjon i kombinasjon med varmepumper og andre energikilder. Innkoblingen til solfangerne må vurderes. Det kan være aktuelt å kolbe det til en varmepumpe på fordampersiden (kald side) eller til kondensatorsiden (varm side). På den måten kan man utnytte varme fra sol til tappevann vår, sommer, høst, samt til å bedre COP til VP vinterstid ved å øke temperatur på kondensatorsiden. Videre må akkumulatortank vurderes. Akkumulator vil være nyttig både for å kunne ta vare på solvarme og for optimal drift av varmepumpen. En varmepumpe har bedre COP ved fullast enn ved lavlast og dermed vil en akkumulator kunne bidra til bedre drift av varmepumpen.
Solfangere har en forholdsvis enkel oppbygning. En plan solfanger kan som regel deles opp i absorbator, dekklag og isolasjon, i tillegg til et transportmedium som trekker varme ut av absorbatoren og fører den vekk fra solfangeren. Alle solfangere har en eller annen form for absorbator, men ikke nødvendigvis dekklag og isolasjon.
En absorbator omformer solinnstrålingen til varme og består som regel av en tynn metallplate, enten farget sort eller med en selektiv overflate. Fordelen med en selektiv flate er at denne absorberer opp mot 98 % av det synlige lyset, på samme måte som en sortmalt flate, men emisjon av infrarød stråling er mye mindre når man benytter en selektiv flate. Varmetapet fra solfangeren reduseres, og dette fører til en mer effektiv solfanger.
En annen måte å øke solfangerens effektivitet er å benytte et gjennomskinnelig dekklag. Dette gjelder særlig for solfangere som skal fungere effektivt under vindfulle og kalde værforhold. Dekklaget fungerer på samme måte som et drivhus; kortbølget stråling slipper inn, mens langbølget varmestråling ikke slipper ut. I tillegg beskytter dekklaget absorbatoren fra å bli nedkjølt av vinddrag. Det er mest vanlig å benytte glass eller plast som dekklag. Hva slags dekke man bruker er et optimaliseringsspørsmål mellom redusert varmetap eller reduksjon av transmisjonsegenskaper.
Virkningsgraden for en solfanger er definert som forholdet mellom utnyttbar varmeproduksjon fra solfangere og den mengde solstråling som treffer solfangeren. Virkningsgraden for solfangere kan komme opp mot 0,8-0,95 avhengig av teknisk løsning og leverandør. Virkningsgraden er avhengig av mange parametre, og for å oppnå en høy virkningsgrad er det viktig med lav inngangstemperatur på sirkulasjonsmediet, høy soltransmittans, god isoleringsevne, høy absorbsjon og lav emisjon. Solfangerens middeltemperatur er avgjørende for solfangerens energiproduksjon. For et varmeanlegg som har solfangere som varmeproduserende enhet, er det viktig å tilstrebe en lavest mulig primær turtemperatur samtidig med en størst mulig delta T. Disse parametrene vil være med på å øke solfangeranleggets energiproduksjon.
Foto: Solfangeranlegget til Akershus Energi på Lillestrøm
Kontakt
-
Lucy Kongevold Fjermeros
Avdelingsleder
970 66 973
22 06 18 20
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. -
Sven Danielsen
Avdelingsleder
+47 22 06 18 28
+47 92 06 39 85
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.