Det finnes en rekke ulike kvaliteter av biooljer. Standardisert biofyringsolje forholder seg til den europeiske standarden EN 14214. Gjeldende standard er utgitt av Norsk Standard og er i dag NS-EN 14214:2012 (Flytende petroleumsprodukter – Fettsyremetylestere (FAME) for dieselmotorer og oppvarmingsanlegg – Krav og prøvingsmetoder). Standardisert biofyringsolje er av beste kvalitet og er det vi også kaller biodiesel.
Viktige parametere som er definert i standarden er:
Innenfor standarden graderinger i forhold til klimaklasser. Dette defineres gjennom CFPP (Cold Filter Plugging Point) For å bruke biooljen uten oppvarmet og isolert utendørs tankanlegg bør oljen ha minst -15 °C CFPP, mens standard sommerkvaliteter kan ha CFPP på opptil +15°C.
Ved innkjøp av biofyringsolje er det derfor viktig å spesifisere krav til egenskaper som ikke ivaretas av standarden. Når det gjelder kuldeegenskaper kan de fleste leverandørene tilsette ulike additiver til biofyringsoljen som gjør at kuldeegenskapene bedres. For øvrig er det mulig å blande biofyringsolje og lett fyringsolje.
En kan grovt dele biooljene inn i følgende typer:
De høyeste kvalitet av biooljer er kostbare i innkjøp, mens de lavere kvalitetene er rimeligere. Anlegg hvor man skal brenne høy kvalitet krever imidlertid mindre ombygginger av fyringsoljeanlegget, mens bruk av lavere kvaliteter krever en del ombygging. Norsk Energi kan bistå med å gjøre vurderinger av hvilken kvalitet som er hensiktigsmessig utifra planlagt bruk og anbefale nødvendige tekniske endringer.