Samfunnsnyttig valg av energiløsninger for bygninger
Energikommisjonen slår fast at det er behov for å videreutvikle helheten i energi- og varmesystemene. Norsk Energi har spisskompetanse innen fjernvarme og varmepumpeteknologi som bidrar til å avlaste strømnettet og utnytte lokale ressurser, som f.eks. overskuddsvarme.
Energikommisjonen: «Mer av alt – raskere»
Energikommisjonen er i sin rapport tydelig på at det er behov for å videre utvikle helheten i energi- og varmesystemene for å styrke kraftbalansen og forsyningssikkerheten. Det er behov for effektive og fleksible energiløsninger for at perioder med høye strømpriser skal få mindre økonomiske konsekvenser for forbrukere og industri. Kommisjonen anslår en økning av norsk kraftbruk på 36-45 TWh frem mot 2040. Mye grunnet elektrifisering av industri, noe som er viktig for å oppnå kutt i klimagassutslipp. Kommisjonen nevner utnyttelse av overskuddsvarme fra industri, energieffektivisering av bygg og spesielt økt bruk av både fjernvarme og varmepumper som viktige bidrag. Energikommisjonen anslår potensialet for økt bruk av fjernvarme og omgivelsesvarme gjennom varmepumper på hhv. 2-4 TWh og 6-11 TWh. Fjernvarme og varmepumper kan dermed gi en permanent reduksjon i elektrisitetsbehovet vinterstid.
Valg av energiløsning i bygninger
Oppvarming av boliger stor for store deler av norsk energibruk og er hovedsakelig basert på elektrisitet. Elektrisitetsbehovet til boliger er derfor størst om vinteren når kraftbalansen er knappest og prisene høyest. Ifølge Energikommisjonen er det stort potensial for energieffektivisering i eksisterende bygninger, men det lønnsomme potensialet er mindre. Energieffektivisering av enkeltbygg er ofte lønnsomt grunnet høye energipriser. De mest energieffektive og fleksible løsningene krever ofte samhandling på områdenivå. Samspill og utveksling av energi mellom flere bygg på områdenivå skaper mer kompliserte grensesnitt og det er behov for utvikling av nye forretningsmodeller.
Fjernvarme er fleksible varmeanlegg som kan utnytte flere kilder til varme som; overskuddsvarme, avfallsforbrenning og kan kombineres med varmepumper som henter energi fra sjøvann, fjell/jord eller kloakk. Det er også mulig å sesonglagre varmeenergien. Utfordringen med fjernvarme er at det krever store investeringer i infrastruktur og derfor ikke aktuelt for spredtbygde strøk, og det eksisterer i liten grad infrastruktur for fjernkjøling.
Varmepumper kan også utnytte energi fra et bredt spekter av kilder og reduserer kraftbruken ved å utnytte omgivelsesvarme. Varmepumper som utnytter energi fra sjø eller energibrønner i grunn kan oppnå en SCOP på 3-4, tilsvarende en energibesparelse på om lag 60-70% ved en energidekningsgrad på 90%. Varmepumpesystemer kan også gi store energibesparelser som ved samtidige varme- og kjølebehov, noe som ofte er tilfellet for bygg med store dataserver-installasjoner. Ved sirkulering av sjøvann eller frostvæske fra energibrønner uten drift av varmepumpe (frikjøling) kan det også leveres billig og energieffektiv kjøleeffekt. En stor fordel som fjernvarmesystemer ikke oppnår, det er derfor viktig å helhetlig vurdere lokale ressurser og behov for å oppnå samfunnsnyttige energiløsninger.
Gjennom rådgivningsvirksomheten arbeider Norsk Energi for fremtidsrettede energiløsninger. Norsk Energi møter stadig på byggeiere og eiendomsutviklere som er bevisste på sin rolle i energieffektiviseringen av norsk bygningssektor og opptatte av nyskapende og miljøvennlige løsninger. Ofte gjennom ambisiøse mål om energimerking og BREEAM-klassifisering. Merkeordningene gjør at bygninger med gode miljø- og energiegenskaper løftes frem og gir merverdi for bygningen/eiendomsutvikleren. Dette er viktig da energieffektivisering av nye og spesielt eksisterende bygninger krever investeringsvilje, tar tid å gjennomføre og krever en langsiktig planlegging.
Eiendomsutviklere med store ambisjoner
Norsk Energi har på oppdrag av Höegh Eiendom utredet ulike energikonsepter for Höeghs planlagte boligutbygging ved Sørkedalsveien 150 i Oslo. Höegh Eiendom er opptatt av miljøvennlige og samfunnsnyttige energiløsninger for sine prosjekter, men også bedriftsøkonomisk lønnsomhet. De ønsket derfor å utrede om etablering av bergvarmepumpe til de nye boligene også kunne tilby en energieffektiv og fleksibel energiløsning for eksisterende kontorbygg i området. Konklusjonen fra studien var at det er teknisk mulig og vil redusere energibehovet og øke energifleksibiliteten til kontorbygget som i dag er basert på elektrisk oppvarming. Men det vi kreve en mer omfattende teknisk installasjon og vesentlig større investeringskostnad sammenliknet med en bergvarmepumpe til kun de nye boligene. Konvertering av kontorbygget til vannbåren varme ville ta lang tid å gjennomføre, noe som var utslagsgivende for lønnsomheten i prosjektet.
Barrierer for samfunnsnyttig valg av energiløsning
Det mangler derfor ikke på vilje fra hverken rådgivere eller byggeiere/eiendomsutviklere, men det er behov ekstra støtte til samfunnsnyttige energiløsninger på områdenivå. Utfordringen med de eksisterende målepunktene for miljø- og energiegenskaper til bygninger er at de ikke nødvendigvis belønner energiløsninger i et helhetlig samfunnsperspektiv. For eksempel slår Energikommisjonen fast at energimerkeordningen ikke belønner bygg som benytter fjernvarme eller utnytter lokal overskuddsvarme, da energimerkeordningen er basert på levert energi og levert fjernvarme/overskuddvarme blir klassifisert som energibruk på samme måte som elektrisitet. Selv om det er et viktig bidrag til å avlaste kraftnettet.
Hvordan skal samfunnsøkonomiske energiløsninger løftes frem?
Hvilken energiløsning som er best i et samfunnsperspektiv varierer avhengig av lokale ressurser og behov og det er behov for mer informasjon og kartlegging av lokale ressurser som overskuddsvarme.
For å utnytte det store potensialet for energieffektivisering av norsk bygningsmasse er det behov for økt støtte til helhetlige energiløsninger, noe som bidrar med en stor samfunnsverdi. Det er viktig at samfunnsverdien gis tilbake til prosjektene enten i form av direkte subsidier eller indirekte i form av økt verdi for bygget gjennom mer helhetlige energimerkeordninger.
Kontakt: Erlend Balstad eller Lucy Kongevold Fjermeros i Norsk Energi