Norsk Energi bidrar til å rydde opp i miljø-Hot Spots i Barentsregionen
Barentslandene definerte i 2005 flere såkalte miljømessige Hot Spots i Russland. Nå er listen redusert. Bl.a. er treavfallet i Komirepublikken, der Norsk Energi har bidratt innen bioenergisatsingen, tatt ut av listen.
I 2005 vedtok miljøministerne i de fire Barents-landene (Norge, Sverige, Finland og Russland) å sette i gang arbeidet med å rydde opp i 42 såkalte miljømessige Hot Spots i Nordvest-Russland: Sterkt forurensede steder, hvor forurensingen utgjør en fare for helsen og miljøet i området. Tre Hot Spots ble tatt ut av listen på ministermøtet i Vadsø 29.-30. november 2017. Ett av dem var metanutslippene fra de enorme mengdene treavfall i Republikken Komi, hvor Norsk Energi bidro med ekspertkunnskap og organisering.
Sagbruk og treforedlingsindustri i Komi-republikken genererer årlig 1,5 millioner ton treavfall. Før 2013 ble nesten alt lagt på deponier.Komi-republikken nord-vest i Russland har store skogområder, og en vesentlig treforedlingsindustri. Tidligere har avfallet fra sagbruk, papirfabrikker og annen treforedling stort sett blitt lagret på fabrikkene og i utendørs deponier. Inne i de store deponiene vil det etter hvert forekomme metanisering, hvor metan dannes når mikroorganismer bryter ned tremassene uten tilgang på oksygen. Metan er en potent klimagass, og i store konsentrasjoner er den også lokalt helse- og miljøskadelig. I 2002 produserte treforedlings- og papirindustrien i Komi rundt 1,1 millioner tonn treavfall, og problemet med metanisering var så alvorlig at det tidlig på 2000-tallet ble pekt ut som et av 42 miljømessige Hot Spots i Nordvest-Russland, og gitt navnet Ko-07.
Arbeidet og resultatene
Miljøministrene i Barents Euro Council (BEAC) møttes i Vadsø den siste uken i november 2017 for å oppsummere miljøsamarbeidet i 2016-2017. Møtet ble ledet av Vidar Helgesen, den gang Norges klima- og miljøminister. Norge har de to siste årene hatt formannskapet i miljøarbeidsgruppen i BEAC, og et av de viktigste resultatene i denne perioden var at tre hot spots nå er tatt ut av listen. Det gjelder det nevnte Ko-07, samt hot spots knyttet til utslippene fra Arkhangelsk papirfabrikk og Vorkuta sementfabrikk.
På møtet presenterte Hans Borchsenius fra Norsk Energi og Alexander Gibezh, viseminister for industri, naturressurser, energi og transport i Komi-republikken (Russland), resultatene av Komi-republikkens bioenergiprogram. Det ble i 2013 tatt initiativ til å begynne å bruke treavfall til energiproduksjon i større skala, og ministeriet begynte å medfinansiere etablering av oppsamlingsplasser for treavfall og produksjon av pellets og briketter. Siden 2013 er det satt opp rundt 20 anlegg for produksjon av pellets og briketter, og 75 varmesentraler ble konvertert fra kull til biomasse. Utnyttelsen av treavfall ga i 2017 en reduksjon i klimagassutslippene på rundt 300 000 tonn CO2-ekvivalenter.
Miljømessig slår bioenergisatsingen i Komirepublikken to fluer i ett smekk. For det første unngår man at store mengder treavfall legges på deponier, hvilket gir en betydelig reduksjon av metanutslipp. For det andre erstatter treavfallet kull og tungolje, hvilket reduserer CO2-utslippene.
dette faktaarket fra Miljødirektoratet.
Norsk Energis rolleNorsk Energi og Det norsk/russiske senteret for renere produksjon (Moskva) har siden 2013 gjennomført seks opplærings- og prosjektutviklingsprogrammer knyttet til produksjon av energi fra biomasse. Arbeidet har vært en del av det norsk-russiske bilaterale miljøvernsamarbeidet. 29 investeringsprosjekter ble utviklet gjennom programmene, og ni av dem ble finansiert og gjennomført. I tillegg er det etablert en webportal for bioenergi i Komi, og det ble gjennomført en rekke informasjonsaktiviteter. Mer om at dette arbeidet kan leses i