Er din bedrift omfattet av forbudet mot fossil fyring fra 2030?

Skrevet den 22. oktober 2026.

Fra 1. januar 2030 blir det forbudt å bruke fossile brensler til indirekte fyring i deler av norsk industri. Forskriften er nå vedtatt, og om lag 300 norske industrivirksomheter er anslått å bli berørt. Tre år går fort når nye energiløsninger skal kartlegges, besluttes, prosjekteres, finansieres og settes i drift.

Klima- og miljødepartementet vedtok 7. oktober 2026 forskriften om forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industrien. Forbudet gjelder fra 1. januar 2030 for virksomheter som omfattes av forskriften og som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem. Blant bransjene som berøres er næringsmiddelindustri, fiskeindustri, produksjon av dyrefôr, samt papir- og masseindustri. Avfallsforbrenning omfattes ikke.

Regjeringen arbeider også med et tilsvarende forslag om forbud mot fossile brensler i kvotepliktig industri fra 2033.

Les Miljødirektoratets informasjon om forbudet

Hva er indirekte fyring?

Indirekte fyring innebærer at olje, gass eller annet brensel forbrennes i en egen enhet og varmen overføres via et varmemedium til industriprosessen. Et typisk eksempel er en olje- eller gasskjel som produserer damp til en prosess.
Det innebærer at det ikke er tilstrekkelig å se på hvor mye olje eller gass virksomheten bruker. Man må forstå hvordan energien faktisk brukes i prosessen.

For virksomheter med flere varme- og dampsystemer bør første skritt derfor være å kartlegge hvilke installasjoner og energibrukere som omfattes.

Ikke start med å velge ny kjel

Når fossil varmeproduksjon skal bort, kan den umiddelbare løsningen være å erstatte eksisterende gass- eller oljekjel med tilsvarende elektrisk kjelkapasitet.

Det er ikke nødvendigvis den beste løsningen.

Hos Norsk Energi mener vi at 2030-forbudet først og fremst bør behandles som et energioptimaliseringsprosjekt, ikke som et kjelbytteprosjekt.

Før ny varmeproduksjon dimensjoneres bør virksomheten finne svar på:

Hvor mye varme trenger prosessene egentlig?
Hvilke prosesser trenger faktisk damp?
Kan varmtvann på lavere temperatur erstatte damp hos enkelte forbrukere?
Hvor kan varmebehovet reduseres?
Hvor finnes tilgjengelig overskuddsvarme?
Kan denne varmen løftes til riktig temperaturnivå med varmepumper?
Hvor stort blir det resterende behovet for elektrisk varme?
Har strømnettet kapasitet til den valgte løsningen?

En eksisterende fossil kjel på 5 MW betyr ikke nødvendigvis at virksomheten trenger en ny elkjel på 5 MW.

Det kan være betydelig mer interessant å redusere varmebehovet og bruke tilgjengelig overskuddsvarme før den resterende varmeproduksjonen elektrifiseres.

Optimaliser før du elektrifiserer.

Damp er ikke alltid nødvendig

Mange industrielle energisystemer har utviklet seg over lang tid. Prosesser kan bruke damp fordi dampen allerede er tilgjengelig og det historisk har vært overskuddskapasitet i kjelanlegget – ikke nødvendigvis fordi prosessen krever damptemperatur. Dette bør utfordres når energisystemet uansett skal bygges om.

Dersom eksempelvis vaskevann eller andre varmebehov kan dekkes med varmtvann ved lavere temperatur, kan det åpne for langt bedre utnyttelse av overskuddsvarme og industrielle varmepumper. Det gjør temperaturnivået hos hver enkelt varmebruker til en viktig del av kartleggingen. Målet bør være å bruke høytemperaturenergi der prosessen faktisk trenger den, og ikke produsere damp for deretter å redusere temperaturen til et behov som kunne vært dekket mer effektivt.

Vi ser på hele energisystemet

Alternative løsninger som myndighetene trekker frem inkluderer blant annet elektriske kjeler, industrielle varmepumper, utnyttelse av overskuddsenergi og fast biobrensel. Enova har støtteordninger som regjeringen beskriver som relevante for de fleste virksomhetene som blir påvirket av forbudet.

Riktig løsning kan imidlertid være en kombinasjon av tiltak, for eksempel:
energieffektivisering → varmegjenvinning → varmepumpe → elkjel for resterende behov og spisslast

I andre virksomheter kan elektrisk termisk olje, dampkompresjon/MVR, fjernvarme, biobrensel eller alternative løsninger være aktuelle.
Hva som er riktig avhenger blant annet av prosessenes temperaturnivå, lastprofiler, tilgjengelig overskuddsvarme, elektrisk effekt, energipriser og krav til forsyningssikkerhet.

Nettkapasitet bør avklares tidlig

Elektrifisering av industrielle varmeprosesser kan innebære betydelig nytt effektbehov.

Regjeringen opplyser at virksomheter kan søke om unntak i tilfeller der det ikke er tilstrekkelig kapasitet i strømnettet, eller der forbudet vil føre til svært høye kostnader. Samtidig forventer regjeringen at kraftsystemet skal kunne håndtere den økte elektrisitetsbruken som følger av forbudet.

Dette er nok en grunn til å optimalisere før man elektrifiserer. Redusert varmebehov og bruk av varmepumper kan også redusere behovet for ny elektrisk effekt.

Nettkapasitet bør derfor vurderes parallelt med teknologivalget, ikke etter at ny varmeproduksjon er ferdig dimensjonert.

Norsk Energi kan følge prosjektet hele veien

Det som skiller et godt beslutningsgrunnlag fra en ren teknologisammenligning, er forståelsen av sammenhengen mellom industriprosessen, termisk energi, elektrisk effekt og gjennomføringen av prosjektet.

Norsk Energi har spesialkompetanse på termiske energisystemer.

Vi kan blant annet bistå med:

Avklaring av virksomheten og energisystemet
Kartlegging av fossile energibærere, kjeler, damp, varmtvann, hetvann, termisk olje og relevante prosesser.
Energi- og effektkartlegging
Hvor brukes energien, når oppstår effekttoppene og hvilke temperaturer trenger prosessene faktisk?
Damp- og prosessoptimalisering
Avklare hvilke brukere som faktisk trenger damp, og hvor varmtvann eller lavere temperatur kan benyttes.
Varmeintegrasjon og industrielle varmepumper
Kartlegge overskuddsvarme og finne hvor den kan løftes og brukes internt.
Teknologivalg og økonomi
Sammenligne relevante konsepter og kombinasjoner av tiltak.
Elektrisk effekt og nettkapasitet
Bestemme effektbehovet etter optimalisering og etablere nødvendig grunnlag for dialog med nettselskapet.
Støtteordninger
Vurdere aktuelle støtteordninger og bistå med nødvendig teknisk beslutningsgrunnlag og søknadsarbeid.
Forprosjektering og gjennomføring
Videreutvikle det valgte konseptet videre gjennom prosjektering, anskaffelse, installasjon og idriftsettelse.

Tre år går fort i et industriprosjekt

Fristen er 1. januar 2030. [regjeringen.no], [miljodirektoratet.no]

For virksomheter som må gjennom energikartlegging, målinger, konseptvalg, nettilknytning, støtteavklaringer, investeringsbeslutning, prosjektering, anskaffelse og installasjon før produksjonsanlegget kan settes i drift, er det gode grunner til å starte arbeidet tidlig.

Særlig nettkapasitet og større ombygginger kan påvirke hvilken løsning som faktisk lar seg gjennomføre.
Start derfor med å finne den riktige løsningen, ikke bare den raskeste erstatningen for dagens kjel.

Er din virksomhet omfattet?

Norsk Energi kan bistå med en innledende vurdering av dagens energisystem og hvilke deler av virksomheten som bør undersøkes nærmere i forbindelse med 2030-forbudet.
Derfra kan vi følge prosjektet hele veien fra kartlegging og energioptimalisering til en ferdig fossilfri energiløsning i drift.