Disen Borettslag fornøyd med fjernvarmetilknytning
Med bakgrunn i en enøk-analyse utført av Norsk Energi gjorde Disen Borettslag i Oslo omfattende oppgradering av sitt varmeanlegg i 2018. Nå - tre år etter - kan de konstatere at oppgraderingen var vellykket.
Disen Borettslag i Oslo har 304 leiligheter med til sammen 21.000 m2 oppvarmet areal. Bygningsmassen er opprinnelig fra 1959-1960 og det er kun utført mindre oppgraderinger av bygningsmassen og det tekniske anlegget i ettertid. Borettslaget hadde i 2016 sin egen varmesentral som forsynte hele borettslaget med varme og varmtvann. Varmesentralen hadde en oljekjel på 950 kW og en elektrokjel på 800 kW. Som regel var kun elektrokjelen lite i bruk, på grunn av lavere elpriser.
Disen Borettslag ønsket i 2015 å finne ut om de kunne redusere sine energikostnader ved enøk-tiltak og/eller valg av ny energikilde til oppvarming av sin bygningsmasse. Energikildene de ville vurdere var enten tilknytning til fjernvarme eller en løsning med desentraliserte varmepumper.
I desember 2015 søkte Disen Borettslag ENOVA om støtte til Energikartlegging av sine bygg. I 2016 gjennomførte Norsk Energi en enøk-analyse. Analysen konkluderte med at tilknytning til fjernvarmenettet ville være mer gunstig enn desentraliserte varmepumper. Det ble derfor inngått en avtale med Fortum Oslo Varme.
Varmeanlegget ble oppgradert sommeren 2018 og omfattet:
- Den gamle varmesentralen med oljekjel og elektrokjel ble lagt ned og erstattet med en kundesentral for fjernvarme fra Fortum Oslo Varme.
- Gamle varmtvanns-beredere er byttet ut med nye varmevekslere. Dette har resultert i redusert varmetap.
- Hovedrørnettet mellom blokkene er byttet til et nytt preisolert rørnett som har vesentlig bedre U-verdi og mindre vannlekkasjer enn det gamle rørnettet.
- Det ble etablert vannbehandling sentralt i nettet og rørnettene i hver blokk får nå avgasset matevann fra sentralt nett.
Styreleder Jan Piela i Disen Borettslag sier at han er svært fornøyd med resultatene av oppgraderingsprosjektet. Det som betyr mest økonomisk er at energiforbruket er redusert fra 3,5 GWh per år til 2,5 GWh per år. Det har også blitt en enklere hverdag for vaktmesteren, som ikke lenger trenger drifte og vedlikeholde et kjelanlegg. En annen interessant bieffekt er at ledig trafokapasitet som følge av frakoblet elektrokjel nå kan benyttes til lading av elbiler. Nye kabler til ladepunktene distribueres via gamle rørledninger fra det opprinnelige varmeanlegget.
Artikkelen er skrevet av Hans Borchsenius.