I perioden 2023–2025 har Norsk Energi vært en strategisk samarbeidspartner for Statkraft Varme AS i deres storsatsning, KundeFIKS. KundeFIKS er et ambisiøst prosjekt for modernisering av fjernvarmenettet i Trondheim.
Fjernvarmeanlegget, som ble etablert på 1980-tallet, møter i dag kapasitetsutfordringer som følge av byens vekst. Hovedmålet med prosjektet har vært å optimalisere kundens tekniske anlegg, slik at de får maksimal utnyttelse av kjøpt energi, samtidig som Statkraft Varme øker effektiviteten i sitt distribusjonsnett.
Et sentralt måltall i prosjektet er reduksjon av returtemperaturen, fra typisk 70 °C til 45 °C. Lavere returtemperatur gir høyere energieffektivitet og bedre kapasitet i hele fjernvarmenettet.
Gjennom prosjektet har Norsk Energi utført over 120 befaringer på kunders tekniske anlegg. Etter befaring har kundene mottatt tilsynsrapport med flere forbedringsmuligheter og anbefalte tiltak. Norsk Energi har deretter bistått kundene med å implementere tiltakene som har gitt betydelig lavere returtemperatur, og derav reduserte energikostnader, bedre varmeutnyttelse og økt driftseffektivitet i anlegget.
Effekten av tiltakene er godt dokumentert gjennom trenddata fra ulike kundeanlegg. Data fra blant annet en sportsbutikk og en dyreklinikk viser tydelig at returtemperaturen er redusert betydelig etter gjennomførte tiltak, samtidig som varmefordelingen er mer stabil. De tekniske forbedringene har omfattet blant annet remontering av varmevekslere, justering av reguleringsmekanismer og endring av plassering på temperaturfølere.
I prosjektet har vi også avdekket flere kritiske feil og mangler som utgjør en sikkerhetsrisiko for både personell og tekniske komponenter. Ved å identifisere og utbedre feilene har vi bidratt til en tryggere og mer stabil fjernvarmeleveranse.
For Statkraft Varme vil en lavere returtemperatur hos kundene bidra til en mer bærekraftig energidistribusjon, hvor de får redusert varmetap, økt hydraulisk kapasitet og det blir mindre behov for kostbare spisslastkilder. Dette er en vinn-vinn-situasjon som både enkeltkunder og hele fjernvarmenettverket nyter godt av.
Nedenfor er tre eksempler presentert på gjennomførte tiltak:
Eksempel 1:Sportsbutikk
Før tiltakene ble gjennomført, lå returtemperaturen ofte svært høyt, typisk i området 90–110 °C. Kunde måtte manuelt stenge av anlegget for å regulere varmeleveranse. Dette er et ineffektivt driftsnivå, som gir dårlig varmeutnyttelse og unødvendig høy belastning på anlegget. I tillegg var temperaturene og vannmengden preget av store og hyppige svingninger, som indikerer en ustabil og lite presis regulering.
Etter at tiltakene ble gjennomført – blant annet justering av reguleringsventil, remontering av varmeveksler og riktig plassering av temperaturfølere – ble returtemperaturen redusert til cirka 40 °C. Den holdt seg der stabilt over tid. Det samme gjaldt vannmengden, som viste jevn og rolig kurve uten store variasjoner. Resultatet er en langt mer stabil og effektiv drift, med bedre utnyttelse av energien og redusert slitasje på teknisk utstyr. Kunde beskrev forbedringen som «en ny verden», ettersom man nå slapp å justere varmebehov manuelt.
Eksempel 2: Dyreklinikk
I dette anlegget var returtemperaturen før tiltakene ustabil og høy, med typiske verdier mellom 65 og 100 °C. Samtidig var reguleringen preget av mange raske og store svingninger, noe som tyder på at systemet kontinuerlig forsøkte å korrigere seg selv uten å oppnå ønsket balanse.
Etter tiltakene ble returtemperaturen redusert og stabilisert på et nivå rundt 30–40 °C. Det ble også vesentlig færre og mindre temperaturvariasjoner, noe som viser at systemet nå opererer i en mer forutsigbar og kontrollert tilstand. Dette gir tryggere drift og bedre komfort, samtidig som det reduserer energikostnadene betydelig.
Eksempel 3: Kontorbygg i Trondheim
Et godt eksempel på effekt gjennom vinterhalvåret – når energikostnadene er på sitt høyeste – er hentet fra et kontorbygg i Trondheim. Her viste analysene en tydelig reduksjon i energiforbruk sammenlignet med samme periode i 2024. Beregnet med gjennomsnittlig energipris fra januar til april 2024, tilsvarte besparelsen hele 47 000 kroner. Dette viser med all tydelighet hvordan målrettet optimalisering av tekniske anlegg gir betydelig økonomisk gevinst nettopp når energipådraget er størst – i tillegg til de langsiktige fordelene knyttet til effektiv drift og lavere miljøbelastning.
