Energijegeren

fredag, 05 desember 2014.

I et kvart hundre år har Hans Even Helgerud hos Norsk Energi jobbet for å redusere energibehovet i norske bedrifter. Han har også vært med å utvikle norske standarder, blant annet for å gjøre det enkelt å tilpasse EUs energieffektivitetsdirektiv til norske forhold.

Hans Even Helgerud er fagansvarlig for energiledelse i Norsk Energi. Hans Even Helgerud er fagansvarlig for energiledelse i Norsk Energi. Nå venter han spent på om regjeringen vil implementere dette direktivet. - Det forundrer meg at det ikke har skjedd – det virker som energieffektivisering er et stebarn i klimapolitikken, sier han.
Og den ellers så sindige hedmarkingen er klar i sin tale der han sitter i energikapellet, i toppetasjen på Norsk Energis hovedkontor på Skøyen.

- Myndighetene har et ansvar for å følge opp EUs krav om energieffektivisering, på lik linje med for fornybar energi. Regjeringen har jo implementert fornybardirektivet, og energieffektiviseringsdirektivet er jo parallellen som burde ha vært innført samtidig, sier han og forklarer nærmere: - For å nå 2020-målene, må 75 prosent av resultatene oppnås gjennom energieffektivisering. All energibruk har miljøkonsekvenser – også den energi som kommer fra fornybar energi. Den energi som ikke brukes er imidlertid mest miljøvennlig, og derfor er det viktig å utnytte det potensialet som ligger i energieffektivisering først.

Og som Helgerud ser det vil innføring av direktivet med klare nasjonale målsettinger innenfor energieffektivisering være et viktig virkemiddel for å nå EUs energi- og klimamål. Energieffektivisering vil også bidra til å nå Norges fornybarmål om 67,5 % andel fornybar energi innen 2020. Når forbruk av strøm eller fossil brensel går ned, vil nevneren i brøken for fornybarandelen gå mer ned enn telleren, dermed vil fornybarandelen øke.

Og selv om Helgerud aldri har vært politisk aktiv, var han allerede i 2009 med å overbringe dette budskapet til daværende olje- og energiminister. Det skjedde etter at han sammen med andre energi- og klimaeksperter deltok i en 48 timers tankesmie for å finne løsninger som ga størst og raskest klimaeffekt innen 2020, som et ledd i EBLs strategikampanje Grønn Boks. - Men budskapet gikk tydeligvis ikke hjem, sier han.

Det er tydelig at alle ikke så behovet for energisparing – hvorfor ble du så opptatt av det?
- I min oppvekst på Hamar lærte jeg av mine foreldre å ikke sløse. De kom begge fra gård og hadde opplevd krigen. Det er nok noe av grunnen. Jeg ble også tidlig tatt med på turer i skog og mark, og har derfor alltid vært opptatt av å ta vare på naturen. Men når det gjaldt valg av utdanning, hadde mine foreldre ingen innflytelse - de var ikke ingeniører som mange andre av foreldrene til mine studievenner. At valget falt på maskinlinjen ved NTH skyldtes nok mer min interesse for realfag og kontakt med ingeniører gjennom at vi leide bort deler av huset til en avdeling av Norsk Viftefabrikk (senere ABB).

NTH ga mer enn faglig utbytte
Under samtalen på energikapellet er Helgerud hektet på fag, men blir også litt privat. Han forteller at han hadde en fin studietid av flere grunner. Allerede i første klasse traff han sin senere livsledsager som han nå har tre voksne barn med. At hun også jobber med energi- og miljøledelse kan tyde på at maskinlinjen var en relevant utdannelse for dette fagfeltet.

Men det kommer fram at det var mer tilfeldig at han skulle jobbe med energieffektivisering:
- Som hovedfagsstudent var jeg med å utvikle og verifisere et simuleringsprogram for fire firmaer, bla Gunnar Karlsen, som tilbød meg jobb etter endt oppdrag. Det var en bransje med mye fokus på økonomi, så jeg tok derfor bed. øk-studier på BI på kveldstid. Men grunnet nedgangstider i byggebransjen måtte jeg slutte etter et par år, som en av de sist ansatte. Det var kjedelig der og da, men det ble starten på spennende år med energisparing og energiledelse ved Institutt for energiteknikk (IFE), som lå i front på dette fagfeltet.

- I starten var jeg saksbehandler for søknader for den såkalte Tilskuddsordningen, hvor OED bevilget 110 millioner kroner til et investeringsstøtteprogram. Myndighetenes arbeid med energieffektivisering startet etter oljekrisen i -73, og i starten ble dette arbeidet styrt som et prosjekt internt i OED. Etter hvert som oppgavene for industrien vokste, ble de satt ut på oppdrag til eksterne miljøer, og IFE hadde i mange år en sentral rolle i utvikling og administrasjon av ulike nasjonale programmer slik Enova har i dag.

IFE utviklet også industriprogrammet; «Bransjenettverk for energibruk i norsk industri», for å løfte interessen for energieffektivisering i industrien. – Vi satte fokus på benchmarking for å synliggjøre energibruk, sammenligne nøkkeltall og for å kunne utveksle resultater og erfaringer innenfor ulike sektorer. Hvor mye energi bruker f.eks. ditt bakeri per tonn brød? Og hvor mye brukes i forhold til dine konkurrenter? Dette skapte en del oppmerksomhet og motivasjon rundt energisparing, forklarer han.

Når ble energiledelse et begrep?
- Det skjedde i 1996 da det ble bevilget litt ekstra penger til energieffektivisering. Energiselskapene hadde lenge hatt tilbud om gjennomføring av enøkanalyser, men det viste seg at selv meget lønnsomme energisparetiltak ikke ble gjennomført, og at rapporten gjerne ble gjemt bort på en hylle, og ble stående der. Vi så derfor et behov for å få energieffektivisering bedre forankret i ledelsen i industrien, for derved å oppnå en større grad av forpliktelse, og tok grep for å få dette til.

Det innebar at vi utviklet et tilbud om etablering av energiledelse «light» gjennom programmet Bransjenettverkets rådgivningstjeneste. Begrepet var helt nytt, og det fantes den gang ikke standarder for energiledelse. Jeg måtte derfor skrive en håndbok i energiledelse som forklarte hva dette innbar. Vi etablerte et landsdekkende rådgiverkorps med 80 konsulenter, hvorav flere fra Norsk Energi, som fikk opplæring i å bistå bedriftene med innføring av sentrale elementer innenfor energiledelse slik som å vedta bedriftsintern energipolitikk og definere energisparemål, utpeke energiansvarlig, foreta energikartlegging samt etablere energioppfølging. Støtte til den tradisjonelle enøkanalysen fikk først bedriftene etter å ha etablert energiledelse «light», forteller han. Ordningen ble senere evaluert av stiftelsen Østfoldforskning med veldig gode resultater.

Ny epoke
- IFE beholdt rollen som industrioperatør frem til Enova ble etablert i 2002. Da ble det imidlertid mye usikkerhet rundt rollefordeling, og vi innså at nye oppgaver ville bli mer tradisjonell rådgivning i konkurranse med andre konsulenter.

Sammen med to kolleger etablerte jeg firmaet – New Energy Performance AS (NEPAS) i forståelse med IFE og med IFE på eiersiden. Jeg jobbet der i sju år – med mange spennende nasjonale og internasjonale prosjekter. Norsk Energi var en samarbeidspartner i flere prosjekter.

Jeg ble i denne perioden også engasjert i standardiseringsarbeid. I 2007 startet det et arbeid med å etablere en europeisk standard på energiledelse på oppdrag fra EU-kommisjonen. Jeg tok kontakt med Standard Norge som etablerte en egen nasjonal komité med representanter fra ulike interessegrupper som deltar i utviklingen. Enova støtter arbeidet, og jeg har siden 2007 sittet som leder for denne komitéen som heter Energiledelse og tilhørende tjenester. Siden etableringen er det utviklet 12 nye standarder og flere er under arbeid.

Bidro til norsk standard for energiledelse
I 2009 kom den første europeiske og norske standarden for energiledelse – NS-EN 16001, og allerede to år senere den internasjonale standarden ISO 50001. Denne standarden angir krav til energiledelse og er en nyttig referanse for å kunne dokumentere kvaliteten av arbeidet med energieffektivisering. Vi ser at energiledelse bidrar til at lønnsomme tiltak blir identifisert og ikke minst gjennomført slik at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Globalt er nå mer enn 3500 bedrifter sertifisert etter den nye standarden for energiledelse, men foreløpig er kun 15 av disse bedriftene lokalisert i Norge. Jeg tror imidlertid at interessen og behovet for energiledelse vil øke.

Norsk Energi fra 2011
- Men mange spennende oppdrag til tross, forble NEPAS en liten aktør i markedet, det tok aldri helt av. Savn av å være en del av et større fagmiljø gjorde at jeg valgte å begynne i Norsk Energi i 2011, sier han. Her har han fått fagansvar for energiledelse, som har blitt et viktig satsningsområde for Norsk Energi.

- Enovas etablering av programmet «Innføring av energiledelse», har vist seg å være et godt verktøy for å få fokus på energiledelse. Samtidig har Miljødirektoratet i større grad stilt krav om energiledelse i samsvar med standard for energiledelse i forbindelse med utslippstillatelser, så her er det både pisk og gulrot.

Så langt har Enova bevilget støtte til 140 prosjekter. Norsk Energi har jo svært mange kompetente eksperter innen enøk og energiledelse, og har fått en stor andel av disse prosjektene, legger han til.

- Enova skal fra nyttår overta styringen for Transnova. Kan det da være aktuelt for Norsk Energi å jobbe med energieffektivisering innen transportsektoren også?
– Energiledelse omfatter all energibruk. Allerede i dagens portefølje håndterer vi transport når dette er en av de vesentlige energianvendelsene. Metodikken er overførbar og vil bli anvendt når dette er aktuelt. Transport er et spennende og viktig område siden en tredel av Norges klimautslipp kommer fra denne sektoren. Økt velstand gjør at vi reiser mer og kjøper flere varer som også krever transport. El-bilsuksessen i Norge er jo et godt bevis på hva som kan oppnås med sterke virkemidler. Energiledelse kan anvendes innenfor alle sektorer, og det er nå nylig publisert standarder for energirevisjon innenfor bygg, prosess og transport.

- Dere har også hatt oppdrag for Oseberg C i Nordsjøen. Kan det bli flere offshore-prosjekter?
- Ja, det håper vi selvfølgelig. Med lave oljekostnader og avtagende volum fra modne produksjonsanlegg er energibehovet en viktig faktor for hvor lenge produksjonen er lønnsom. Det er mye å spare på energiledelse offshore og Enovas tilbud om støtte til innføring av energiledelse gjelder også offshoreinstallasjoner. Siden energiproduksjonen i dag er basert på fossile brensler vil tiltak gi store klimaeffekter. I 2005 utarbeidet jeg forresten en veileder i energiledelse på oppdrag for bransjeforeningen OLF. Bakgrunnen var at bransjen ønsket en felles tilnærming til nye krav fra myndighetene gjennom utslippstillatelsene.

- Har du aldri vurdert å gjøre noe annet enn energisparing?
- Det har jeg nok. Men jeg finner arbeidet veldig meningsfullt. I starten var det mange vikarierende argumenter for hvorfor jobbe med energieffektivisering når det var kraftoverskudd. Miljøutfordringene knyttet til energibruk har dreid fra lokale forurensninger til globale klimautslipp. Klima står i dag høyt på den politiske dagsorden, men økonomiske interesser kan hindre oss i å utnytte de mulighetene vi har. Vi som lever i dag vil i liten grad rammes av klimakatastrofer, men vi har et stort ansvar for at også neste generasjon skal få et godt liv. Det er vi som har skapt problemene, men det er også vi som har mulighet for å gjøre noe med det.

- Klarer du å kutte ut jobben i fritiden når du også har en kone som jobber med det samme?
- Det er ikke noe problem, vi har mye annet å snakke om – vi har egentlig mye til felles – bla å komme oss ut i naturen med muskelkraft. Kajakkpadling har blitt en felles interesse, og jeg trives med skiturer om vinteren. Jeg har også arvet en skogshytte i Løten hvor jeg synes det er god rekreasjon å holde på med vedhogst. Rekkehuset vi bor i hadde ikke pipe, det måtte jeg jo gjøre noe med. Vi har også fått nye rentbrennende ovner, både hjemme og på hytta, legger han - ikke helt overraskende, til.

Av: Sissel Graver

Mer informasjon om Energiledelse
Kontakt: Hans Even Helgerud

All energibruk har miljøkonsekvenser – også den energi som kommer fra fornybar energi. Den energi som ikke brukes er mest miljøvennlig, og derfor er energieffektivisering viktig. Nå venter vi spent på om regjeringen vil implementere energieffektiviseringsdirektivet, sier Hans Even Helgerud som er fagansvarlig for energiledelse i Norsk Energi.All energibruk har miljøkonsekvenser – også den energi som kommer fra fornybar energi. Den energi som ikke brukes er mest miljøvennlig, og derfor er energieffektivisering viktig. Nå venter vi spent på om regjeringen vil implementere energieffektiviseringsdirektivet, sier Hans Even Helgerud i Norsk Energi.